Kappe land 

Nyere forskning viser at stress og traumer fra ekstreme opplevelser kan sette seg på cellenivå og overføres til neste generasjon. Hva skjer når ei hel bygd bli ramma?

Sjette september 1942 smeller det på Tangen ved vakre Majavatn. Gestapo er på sporet av motstandsbevegelsen, og de har fått tips om nedgravde våpen på garden. Menn fra Linge-kompaniet ligger i bakhold, og det blir en blodig trefning.

Midt i kaoset finner vi Gustav Kappfjell. Han er på feil sted til feil tid, ute i et uskyldig ærend. Under okkupasjonsdagene i 1940 kjempa Gustav tappert side om side med mange unge menn fra Helgeland, men nå er han lei og sjuk av krig og elendighet. Han vil bare leve i fred med naturen.

Femti år seinere står Gustav på Majavatn stasjon hvor ei ung tysk kvinne på flukt fra sine egne barndomstraumer stiger av toget. Hun er på jakt etter svar, og Gustav tvinges tilbake til de dramatiske krigsdagene, til minnene han helst vil glemme. Det utvikler seg til en kamp på liv og død.


«Kappe land» er navnet på en gammel barneleik, hvor målet var å stjele land med en kniv. I forestillinga "Kappe land" får vi oppleve hvordan internasjonal storpolitikk påvirka ei lita bygd i Nordland. Tjuefire unge menn måtte bøte med livet. Gustav var en av dem som overlevde. Dette er hans historie.

URPREMIERE Nordland Teater

4. nov. kl. 19 på Majavatn Samfunnshus.

TURNE: 5. nov. kl. 19 Levanger, 6. nov. kl. 19 Bindal, 7. nov. kl. 19 Sømna, 9. nov. kl. 19 Vega, 11. nov. kl. 19 Sandnessjøen, 12. nov. kl. 19 Dønna, 13. nov. kl. 19 Mo i Rana, 14. nov. kl. 19 Vefsn, 15. nov. kl. 19 Grane, 16. nov. kl. 19 Hattfjelldal, 19. nov. kl. 19 Træna, 21. nov. kl. 19 Meløy, 23. nov. kl. 19 Saltdal, 25. nov. kl. 19 Fauske, 26. nov. kl. 19 Fauske, 27. nov. kl. 19 Sørfold, 28. nov. kl. 19 Hamarøy, 29. nov. kl. 19 Narvik 
BILLETTER FÅES PÅ www.nordlandteater.no 

Scenograf og kostymedesigner Anna Widén.

AV Ketil Kolstad
REGI Hanne Brincker
MEDVIRKENDE Bernt Bjørn, Katja Brita Lindeberg, Kristoffer Hjulstad og Rune S. Løding
SCENOGRAFI/KOSTYME Anna Widén
FOTO Anna Widén
MUSIKK Frode Fjellheim
PRODUKSJONSSJEF Per Rasmussen
INSPISIENT OG TURNELEDER Isabella Flått
KOSTYMEMAKER Halvard Leirvik
REKVISITTER Sissel Heien og Grete Larssen
SNEKKER Magne Jøsevold
SMED Herlof Øverdal
TURNEPLANLEGGER Jim Ove Marthinussen
MARKED Trine Rimer, Hilde Karin Skreslett, Tove Hovind og Yngvild Keilen 
PRODUSENT Nordland Teater 

«Det som hendte videre, er omskrevet utallige ganger. Og
nesten like mange versjoner har sett dagens lys.»

Asbjørn Hortman (Majavatntragedien, 2002)

OM Å SKRIVE 

Dette prosjektet har vært med meg helt siden jeg som liten gutt i familiehytta på Majavatn tjuvlytta til farfar og Gustav Kappfjell som lavmælt diskuterte Majavatn-tragedien. Det var sånt som det ikke skulle snakkes høyt om.

Som voksen slår det meg hvor underkommunisert både Majavatn-tragedien, nordnorsk og samisk krigshistorie har vært i den offentlige samtalen. Dette er viktige historier som fortelles. Gustav Kappfjell sjøl hadde mye på hjertet - både som joiker og forfatter. Gjennom å dele historiene kan traumer bearbeides, og vi som lever i dag kan finne oss sjøl gjennom å forstå de som var her før oss.

Sjøl om de magiske ordene «hva hvis» er dramatikerens viktigste verktøy, så er det med den største respekt og ærefrykt jeg har forsøkt å skrive fram denne historia fra vår nære fortid. «Kappe land» er et verk inspirert av virkelige hendelser og personer. Dette vil aldri bli den "hele og sanne" historien, men den vil være en tolkning av den. Jeg har forsøkt å behandle de historiske fakta med respekt og etterrettelighet med utgangspunkt i tilgjengelige kilder og intervjuer. Ramme-historien som finner sted i 1992 er oppdiktet, i likhet med karakteren Stefi Pollack. Rollen som hennes bestefar er inspirert av Walter Hollack, som ledet tyskernes aksjon på Tangen Gård. Det var han som avhørte Gustav Kappfjell på Majastua før avreise til Falstad, hvor Hollack også fungerte som aktor og sekretær for standretten.

Jeg vil takke Helene Uri, Hilde Hodnefjell og Vilde Kamfjord for gode tilbakemeldinger mens prosjektet stadig var i romanform. Takk til Birgitte Strid for oppdraget og for gode samtaler. Og ikke minst takk til Hanne Brincker. Uten hennes kunstneriske visjon, innsikt og tålmodighet hadde ikke dette prosjektet blitt realisert.

Ketil Kolstad - dramatiker

Gaebpien Gåstan
(Gustav Matheus Kappfjell)

1913-1999

var en sørsamisk reineier, jeger, småbruker, forfatter og joiker fra Majavatn i Grane kommune, Nordland.

Hans diktsamling Gaaltije (1987) var den første skjønnlitterære utgivelsen på sørsamisk. De fleste diktene er på sørsamisk, mens noen også er på svensk og norsk. Tidligere hadde han utgitt dikt i årboka Åarjel-saemieh i 1982 og 1985, og i antologiene Čallagat (1973) og Vår jord er vårt liv (1981). Han deltok under Festspillene i Nord-Norge 1981. Diktet «Aejlies gaaltije» «Den hellige kilde» er tonesatt av Frode Fjellheim. Åke Jünge mener at diktene dreier seg «om reindrifta og fjellivet, om forfedrane og formødrane sine fjell og natur», og at han fletter inn glimt fra sørsamisk historie, skikk og tenkemåte. Lena Kappfjell legger i sin studie av diktene vekt på hvordan Kappfjell drøfter dannelsen av en samisk identitet. Andre av hans tekster handler om «tap av land og vann og rettigheter». En lydbokutgave av diktene ble utgitt til Tråante 2017.

Gåstan gikk på Sameskolen i Havika 1921-22, i en tid da det var forbudt for elevene å snakke samisk. Han overtok småbruket Majatangen / Mellingsbukta / Maajehnjuana etter mora Anna i 1951; faren Nils Johan Kappfjell omkom i Dunderlandsdal-ulykken i 1948. Faren hadde drevet et kombinasjonsbruk med reindrift, jordbruk og fiske, mens Gustav etterhvert solgte reinen og satset på gården. Gustavs bror Nils Olav Kappfjell fortsatte med reindrift.

Han bidro til Leif Elsvatns bok Sørsamer forteller med blant annet avsnittet «Minner fra barne- og ungdomsår». Han var vitne til Majavatnaffæren i 1942.

Han fikk Grane kommunes kulturpris i 1987. 

Kilde: Wikipedia